Øivind Aschjem

GREIT DET, FATTER´N

  

 Små mennesker trenger gode voksne som tar på seg de tunge børene av skyld, skam og tristhet som følger av svik. Små mennesker trenger gode voksne som er så glad i barn at de blir invitert inn i rom hvor overvintrede fortellinger lengter etter å komme ut i varmen og lyset. Viktigere enn noen gang er forstå hvor tungt det er for barn å bære på skuldrene sine tunge bører av skyld. Kom på denne fortellingen etter å ha møtt en kvinne som fortalte om mammaen som endelig skjønte hva hun hadde utsatt datteren sin for gjennom mange år.

Hun fortalte: «Når mamma ba om unnskyldning kunne jeg endelig være bare meg. Behøvde ikke bære mammas skyld på mine skuldre.

God helg til alle!

øivind

På toppen av en bokhylle på rommet mitt hjemme i Langesund balanserer en stabel av gamle avtalebøker.

Foran meg ligger en av de brune avtalebøkene oppslått. 10 februar 1999 klokka 09.00. Første samtale med en mann på 38 som ønsker å møte meg for å snakke om sønnen sin.

- Kan du hjelpe guttungen min, tror du?

Han setter seg tungt ned i stolen ved siden av meg. Tar av seg jakka og lar den falle ned på gulvet.

- Etter at lensmannen ringte vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre. Har prøvd å snakke med han, men han stikker bare ut og smeller i døra. Får han ikke hjelp nå så kommer det til og gå gærn`t.
- Hvorfor ringte lensmannen til deg?
- Han fortalte at Lars hadde blitt tatt mens han sto og skrapa opp flere biler med en nøkkel.
- Flere biler?
- Ja, og ikke bare en gang. Det hadde skjedd flere steder langs E 18 og lensmannen mistenker han for å ha holdt på en stund. Jeg har ikke peiling på hvorfor han gjør det. Kan du hjelpe han, tror du?

Uka etter møter jeg sønnen hans. Ikke veldig komfortabel med å skulle møte en mann han aldri hadde møtt for å snakke om noe han i utgangspunktet ikke ville skulle bli oppdaget. Etter det første spørsmålet mitt lar han meg komme inn i et rom som har vært forlatt i mange år. Bokstavene som hadde overvintret hos denne unge gutten kikket forundret på hverandre når døra ble åpnet og en liten strime av lys kom inn rommet som hadde vært avstengt så lenge.

- Hva er du så sint og lei deg for?

Bokstavene spisset ørene og begynte langsomt å stille seg i geledd før de lettet og litt opprømte begynte marsjere i en rekke som etter hvert ble ord og avsnitt i en lang fortelling.

- Har du tid til å høre på meg`a?

- Jada. Kom igjen du.
- Jeg vet nøyaktig når det begynte. En lørdag før jul for 6 år siden. Pappa skulle kjøre oss til byen for å handle julegaver. Han ba oss sitte i bilen og vente. Da han ikke kom gikk jeg inn i stua. Jeg skjønte med en gang at det var skjedd noe alvorlig. Mamma lå på gulvet og pappa sto over henne. Hun gråt og ropte.
- Hva ropte hun?
- Husker det som det skulle være i går. Kom deg ut av livet mitt, ropte hun.
- Hva skjedde etterpå.
- Vi handla julegaver, men pappa reiste etter juleaften.
- Blei dere igjen hos mamma?
- Jeg søsteren min blei igjen hos mamma.
- Hvordan var det for deg?
- Vondt
- Vondt?
- Etter den dagen bestemte jeg meg for å straffe pappaen min. Det er han jeg tenker på når jeg tar fram nøkkelen og skraper de bilene.
- Hva tror du skjer om pappa ber om unnskyldning, tror du?
- Ber om unnskyldning? Er du dum eller? Han vil aldri gjøre det.

Jeg blar meg fram i avtaleboka til slutten av mars. Flere samtaler med Lars har passert. 10 mars står det at jeg har avtalt med Lars og pappaen hans. Uka før har jeg møtt pappaen og vi har sammen forberedt denne samtalen. Jeg husker hvor spent jeg var før de kom og sto ved vinduet og så bilen parkere i Storgata. De satte seg sammen i sofaen og begge så mot meg. Før jeg rakk å begynne reiste pappaen seg. Gikk litt ut på gulvet og skøyv bordet litt til side på det trange kontoret for å få plass før han bøyde seg ned på kne foran gutten sin.

- Kjære Lars. Det som skjedde den gangen jeg slo ned mamma var min skyld. Jeg vil be deg om unnskyldning for alt det vonde jeg har gjort mot deg.

Lars reiser seg. Han er så mye større enn faren der han står. Han legger høyre hånda på hodet til pappaen. Stryker han forsiktig over hodet idet han sier stille.

- Det er greit det, fatter`n.